Det er lett å tro at nettsikkerhet krever teknisk ekspertise. I praksis beskytter noen få, enkle vaner deg mot det aller meste av det vanlige brukere blir utsatt for.
Kriminelle angriper sjelden én bestemt person. De sender ut tusenvis av svindelmeldinger, prøver lekkede passord automatisk og leter etter utstyr med kjente sikkerhetshull. Målet med tiltakene under er å gjøre deg til et vanskeligere mål enn gjennomsnittet.
- Bruk unike passord på alle tjenester, lagret i en passordbehandler.
- Slå på tofaktorautentisering, først og fremst på e-posten.
- La mobil, PC, ruter og apper oppdatere seg automatisk.
- Klikk aldri på lenker i uventede meldinger som haster.
01 / PASSORDBruk en passordbehandler
Den største risikoen for de fleste er å bruke samme passord flere steder. Lekker passordet fra én tjeneste, prøver kriminelle det automatisk på e-post, nettbutikker og sosiale medier.
En passordbehandler lager og husker lange, unike passord for hver tjeneste. Du trenger bare å huske ett sterkt hovedpassord. Mange nettlesere og telefoner har en innebygd passordbehandler, og det finnes egne apper som fungerer på tvers av enheter.
Hovedpassordet bør være langt heller enn komplisert. En setning på flere ord er både lettere å huske og vanskeligere å gjette enn et kort passord med spesialtegn.
02 / INNLOGGINGSlå på tofaktorautentisering
Tofaktorautentisering betyr at du i tillegg til passordet må bekrefte innloggingen med noe du har, som mobilen. Selv om passordet lekker, kommer ikke en angriper inn uten den andre faktoren.
Kode på SMS
Mye bedre enn bare passord, og enkelt å komme i gang med. Kan i sjeldne tilfeller omgås ved at noen overtar telefonnummeret.
Autentiseringsapp eller passnøkkel
Koden lages på enheten din og sendes ikke over mobilnettet. Passnøkler gjør i tillegg phishing mye vanskeligere.
Start med e-post, deretter sosiale medier, skylagring og nettbutikker der kortet ditt er lagret.
03 / PROGRAMVAREHold alt oppdatert
Oppdateringer tetter sikkerhetshull som allerede er kjent, også for angripere. Jo lenger du venter, jo lengre er vinduet der utstyret ditt er sårbart.
Slå på automatiske oppdateringer for mobil, datamaskin, nettleser og apper. Ikke glem ruteren, TV-en og smarthjemutstyret. Disse blir ofte stående med gammel programvare i årevis. Utstyr som ikke lenger får oppdateringer fra produsenten, bør på sikt byttes ut.
04 / HJEMMENETTETSikre ruteren
Ruteren er døra mellom hjemmet ditt og internett. Noen få innstillinger gjør den langt tryggere:
| Innstilling | Anbefaling |
|---|---|
| Administratorpassord | Bytt til et unikt passord |
| Kryptering av Wi-Fi | WPA3, eller WPA2 for eldre enheter |
| WPS-knapp | Slå av hvis du ikke bruker den |
| Fjernadministrasjon | Slå av med mindre du trenger den |
| Fastvare | Automatiske oppdateringer på |
Navnene på menyene varierer mellom produsenter. Leverandørens ruter kan ha færre innstillinger tilgjengelig.
Eldre krypteringsmetoder som WEP gir praktisk talt ingen beskyttelse. Ser du det i menyen, er det på tide å bytte innstilling eller ruter. Vi har en egen kjøpsguide til Wi-Fi-rutere hvis du vurderer nytt utstyr.
05 / SMARTHJEMSkill ut smarte enheter med gjestenett
Smarte lyspærer, robotstøvsugere, kameraer og stikkontakter har ofte svakere sikkerhet enn PC-er og mobiler. Legg dem på et eget gjestenett sammen med besøkende.
Da får enhetene tilgang til internett, men ikke til datamaskinene, telefonene og nettverkslagringen din. Skulle en av dem bli kompromittert, begrenses skaden. De fleste nyere rutere har gjestenett som en egen funksjon i appen eller administrasjonssiden.
06 / SVINDELGjenkjenn svindelforsøkene
Svindel via SMS og e-post er blant de vanligste truslene i Norge. Meldingene utgir seg ofte for å komme fra Posten, banken, Skatteetaten eller en strømmetjeneste, og de skaper en følelse av at noe må gjøres med en gang.
Kjennetegnene går igjen: Du må betale et lite gebyr, bekrefte kontoen din eller logge inn for å unngå at noe blir stengt. Klikk aldri på lenker i uventede meldinger. Gå heller direkte til tjenestens app eller nettside.
Del aldri BankID-koder eller passord. Ingen bank, offentlig etat eller kundeservice vil be deg oppgi engangskoder på telefon. Blir du bedt om det, er det svindel. Legg på og ring banken selv på nummeret fra nettsiden deres.
Har du allerede oppgitt kortinformasjon eller innloggingsdetaljer, kontakt banken umiddelbart og bytt passord på berørte kontoer. Svindel kan anmeldes til politiet.
07 / BACKUPTa sikkerhetskopi og vær varsom ute
Løsepengevirus, tyveri og ødelagte harddisker kan slette bilder og dokumenter for godt. En enkel huskeregel er 3-2-1: tre kopier av viktige filer, på to ulike typer lagring, der én kopi ligger et annet sted enn hjemme, for eksempel i skyen.
Vær også forsiktig på åpne nettverk på kafeer, hoteller og flyplasser. Unngå å logge inn i nettbank der, eller bruk en VPN som krypterer trafikken. Les mer i guiden vår om hva en VPN er, og når du trenger den.
- Installer en passordbehandler og bytt passordet på e-posten.
- Slå på tofaktor for e-post og de viktigste kontoene.
- Kontroller at automatiske oppdateringer er slått på overalt.
- Bytt administratorpassordet på ruteren og sjekk krypteringen.
- Sett opp gjestenett for smarthjemutstyr.
- Sett opp automatisk sikkerhetskopi av bilder og dokumenter.
Små vaner, stor effekt
Du trenger ikke være ekspert for å være trygg på nett. Unike passord, tofaktor og automatiske oppdateringer stopper de fleste angrepene mot vanlige brukere. Sikre ruteren, skill ut smarte enheter og vær skeptisk til meldinger som haster, så har du gjort mer enn de fleste.
Kilder og videre lesning
Rådene er generelle. Menyer og funksjoner varierer mellom enheter, tjenester og produsenter.